Å åpne i hoftene

I dag tenkte jeg å kjenne litt ekstra på sitsen når jeg red, og prøve ut litt ting fra sitsboka jeg leser om dagen. Anita kom inn for å titte, så da ble det til at hun så på meg istedetfor.
Jeg har slitt med å finne tilbake til den sterke og smidige sitsen jeg hadde etter å ha vært på TTT, lenge.
Har ikke fått til å finne pusten og styrken i magen. Veldig frustrerende, da jeg merker jeg blir for passiv og ikke klarer å ri med setet.
Etter litt jogging med korte bøyler for å se om jeg kunne finne fjærene i leddene (fant ikke hoftene..), satt jeg meg ned og jobbet uten stigbøyler. Anita tegnet og forklarte, og da datt det visst en mynt ned. Jeg klarte å holde pusten mer nede, være sterk i mellomgulv og mage, slik at det ikke bølget noe sted. Og så, klarte jeg å skjønne hvordan jeg skulle åpne i hoftene, uten å vrikke på bekkenet. Konsentrasjon!
Tenke seg at jeg åpner fra bakre/ øverste del av bekkenet og nedover låret på fremsiden. Det gikk litt og litt bedre, og mistet det en del ganger, og fant tilbake igjen! Moro! Og aller best, var at Alessi ble mye mer avspent og kom opp mer i ryggen! Tydelig respons. Var til tider da MED bevegelsene hans, ikke bittelitt etter hele tiden. Kontakten ble lik og ikke noen som hang på hverandre.
Skikkelig kick var det, er lenge siden jeg har følt meg såpass i ett med ryggen hans!
Så, tusen tusen takk til Anita! Gull verdt!