Å se de små gledene

Våren 2007

Ikke så mye gnist her...

Vinteren 2005 fikk Alessi en bakterie i magen. Han ble tynnere og hadde mer varierende energi. Vi fikk bukt med bakterien, men effekten hang i et par år etter det. Våren 2007 så han ut som ovenfor. På sommerene tok han seg opp og så mer normal ut, men med fortsatt variabel energi. På de værste dagene var han uvillig til å leies på tur, selv 1 1/2 år etter. Han var ikke i humør og ville helst slippe å trene. Selv å gå lange tøyler var til tider et ork. Jeg måtte finne all den motivasjonen jeg kunne og prøve å smitte den over på ham. Bildene over er fra en av disse øktene. Det er fortsatt fælt å se bildene og se blikket hans.

I januar 2008 flyttet vi tilbake til Jeløya. Siden da har ting gått sakte fremover. Sakte... det er lett å tenke på hva alle andre mener han bør klare, men etter 3 år med berg og dal bane, har jeg lært at det er Alessi som styrer farta. Og nå har jeg fått tilbake den gamle Alessi'n. Vi har fortsatt dager, men mer innenfor normalen. Jeg har blitt veldig flink til å se de små fremstegene og glede meg over alle de gode tingene. Og de er det mange av :) Innimellom har vi også våre Kodak-øyeblikk, lever på dem :-)

Alessi er ikke bare en hest!

In the winter of 2005, Alessi got a stomach bug, the effects of which has bothered him for 2-3 years. At his worst his was very skinny and had no energy. Even a walk in hand was not welcomed. I had to find all my motivation and try to encourage him to work, like in these pics from springtime 2007. It still hurts to see him like that, and to see his look.

We moved stables in January 2008, and from then on, things have moved forward slowly. I've learnt that he's in charge of the pace, not everyone else. And now the old Alessi is back. We still have ups and downs, but more normal ones. I've learnt to see and enjoy the little things and improvements for sure :) Sometimes we even have Kodak moments, I live on them!

Alessi is not just a horse...